Bekymring

«Jeg bekymrer meg for alt jeg ikke kan gjøre noe med». Denne uttalelsen sier det meste som er å si om bekymringer. I likhet med angst er bekymringer styrt av følelser, ikke av logikk og rasjonalitet. Tiden kan ikke skrues tilbake, og du kan ikke redde verden fra all ulykke, alene. Likevel, tanker om hva vi skulle ha sagt, gjort eller vært, kan henge seg opp, fylle tankevirksomheten vår, og styre følelsene våre. Bekymring, med påfølgende bitterhet, anger, oppgitthet over oss selv, og svettetokter når vi tenker på hva andre kan tenke om oss, er veldig vanlig.

Det er normalt, vanlig og menneskelig at tankene våre opererer på et negativt premiss. Vi tenker lett i lys av det verste som kan skje, våre tilkortkommenheter. Vi tenker også over hva vi burde og kunne ha gjort. Som for eksempel tilbrakt mer tid på jobben og arbeidet mye mer, og vi bebreider oss selv. Resultatet er, ikke overraskende, en opplevelse av udugelighet og bekymring for hva fremtiden skal bringe.

I noen perioder har vi mer bekymringer enn i andre. Over tid har vi hatt så mye å gjøre, og brukt tid på alle andre aktiviteter enn det vi kanskje føler vi burde ha brukt tiden på. Fordi det kan være uklart for oss hva disse “andre aktivitetene” kunne være, kan vi også bli fylt av bekymringer som vi ikke forstår årsaken til. Når det er uklart for oss hvilke behov vi egentlig har, vil det lettere gå automatikk i bekymringer om ting vi ikke kan gjøre noe med. Vi vet ikke hva vi skal fylle livet med for at bekymringene våre skal reduseres.

Behandling for bekymringer

Behandling for bekymringer består først og fremst av en realitetsorientering. Utnytter du dine gode egenskaper og evner? Er livet ditt organisert rundt en oppbygging av deg selv? Eller er livet ditt formet av forventninger og krav fra omgivelsene dine? Et avgjørende vendepunkt i behandling av bekymringer er når vi får et bredere perspektiv på situasjonen vår. Da får vi gode erfaringer med å organisere livet vårt på andre måter enn tidligere.

Gode erfaringer med tiltak som for eksempel fysisk trening, eller å sette av mer tid til oss selv på andre måter, gir det overskuddet som er nødvendig for at vi kan bli fornøyde med oss selv. Da vil vi oppleve perioder med mindre bekymring. Det er fordi vi ser oss selv i lys av det vi ønsker og vil, og det vi får til. Behandling for bekymringer har derfor som mål at du skal bli mer kjent med betydningen det har for innholdet og meningen med livet ditt. Og å tenke med et positivt premiss om deg selv.