Tvangstanker og Tvangshandlinger

Eksempler på vanlige tvangstanker er frykten for å skade noen, og at noe svært uønsket skal skje, som en katastrofe, skade eller ulykke. Tvangstanker kan også handle om noe spesifikt vi frykter skal gå galt med oss selv, som at vi skal få en alvorlig sykdom (helseangst), eller utvikle en svært uønsket egenskap. Tvangstanker er tanker vi ikke klarer å la være å tenke på, vi må bare tenke på de om og om igjen, hele tiden, – men det er forbigående.

Tvangstanker kan føre til at man begynner å utføre handlinger som har til hensikt å hindre at de uønskede tankene skal bli virkelighet. Disse handlingene gir en midlertidig følelse av sikkerhet på at det man frykter ikke kommer til å skje, og en opplevelse av at man klarer å kontrollere frykten.

Eksempler på tvangshandlinger er å sjekke om og om igjen at ovner er slått av, for å forhindre brann, vaske for ikke å bli smittet, og telle eller gjøre ulike handlinger og ritualer et bestemt antall ganger, for å forhindre at noe skal skje. Tvangshandlinger kan også opptre uten at de har en forebyggende hensikt. Alle typer tvangshandlinger kan øke i frekvens i perioder. Årsaken er at det går automatikk i handlingene, som blir selvforsterkende, og gjør at tankene man har om hva som kan gå galt også øker i frekvens. Det er svært ubehagelig og slitsomt.

Behandling av tvangstanker og tvangshandlinger handler i første omgang om å avdekke premissene for tankene som tvangen vår er tuftet på. Dette premisset er alltid negativt. Når det har gått automatikk i tvangstanker og tvangshandlinger er det fordi det negative premisset for tankene våre har tatt bolig i oss. Behandling har derfor som mål å bryte denne avhengighetsproblematikken, slik at vi kan etablere tanker om oss selv, tilstanden eller situasjonen, på et annet premiss enn det vi er blitt vant til.

ANDRE TILSTANDER