Når inspirasjonen forsvinner

Hvorfor forsvinner din inspirasjon, og hva gjør du når inspirasjonen forsvinner?
Har dette skjedd med deg?: Dag etter dag finner du ikke energien som trengs for å ta vare på familien din, hjemmet ditt, kjæledyrene dine, karrieren din, og vennskapene dine, slik du ønsker. I det høye tempoet du holder, har du mistet den dypere, meningsfulle inspirasjonen og engasjementet for alle de tingene du virkelig føler betyr noe?

Er det ikke rart at selv om vi fullfører alle våre daglige oppgaver og forpliktelser, kan en generell følelse av tomhet, angst, negativitet og selvkritiske tanker lett dominere humøret vårt? For mange fører dette til at inspirasjonen forsvinner.

Det er mange personer som sliter med disse svært lite tilfredsstillende tilstandene. Dette gjelder selv om de har brukt mange år av livet, til å studere en lang rekke emner som anses å være av essensiell praktisk betydning for å være fornøyd og tilfreds med livet!

Vil det ikke være rimelig å spørre om verktøyene og teknikkene som det fokuseres på i vår akademiske oppdragelse, som har som mål å hjelpe oss med å oppfylle standarder for et godt liv, muligens ikke klarer å hjelpe oss i utviklingen av vår personlige følelsesmessige og åndelige evne til å nyte livene våre?

Historien om Elisabeth

Elisabeth er en av pasientene mine, som jeg har endret navnet på. Hun viser hvordan det å ene og alene stole på metodene vi har fått gjennom den akademiske oppdragelsen vår, snarere betyr å ignorere en inspirerende flyt som kommer innenfra deg selv og som kan føre til et liv som leves fullt og helt.

Elisabeth visste at hun hadde kommet i mål da hun oppnådde de akademiske målene hun hadde satt for seg selv. Likevel satt hun igjen med en dyp følelse av meningsløshet og fortvilelse.

Hvordan kunne det ha seg?

Elisabeth trodde at suksess i form av grader og utmerkelser var alt hun trengte for å skape et meningsfullt liv.

Er det ikke det vi lærer?

Elisabeth følte det var patetisk at hun kunne ha to mastergrader og en doktorgrad og fortsatt være misfornøyd. Hun hadde vært overbevist om at alle årene med skolegang ville vise henne veien fremover i livet. I stedet, for hver grad hun gjennomførte, følte hun seg bare mer desillusjonert og fortapt. Hun var ikke sikker på hva det var hun ville bidra med eller hva hun virkelig brydde seg om.

Jeg møtte Elisabeth for første gang på kontoret. Jeg ble satt ut av hvor dempet og flat Elisabeth sin stemme hørtes ut. I tillegg la jeg merke til mangelen på glimt i øynene hennes. Etter å ha lyttet noen minutter til at hun fortalte historien sin, avbrøt jeg. Jeg sa at jeg fikk følelsen av at hun ikke hadde helt taket på hvor hennes egne tanker tok henne.

Etter en kort pause begynte Elisabeth å gråte. Hun innrømmet hvor begrenset og låst hun følte seg. Hun fortalte også hvor maktesløs hun var i forhold til å gjøre noe konstruktivt med situasjonen. Hun følte seg håpløs og ulykkelig.

Elisabeth er en påminnelse om en viktig nøkkel til et godt liv:
Det er så lett å anta at verktøyene som hjelper oss med å navigere i våre faglige og praktiske liv, kan brukes med samme suksess til å finne vårt personlige beste.

Disse verktøyene er imidlertid basert på tankegangen om at hvis vi er viljesterke og utholdende nok, så vil vi lykkes. De er basert på oppfatningen om at den beste versjonen av oss selv er en lett tilgjengelig del av oss.

Elisabeth oppdaget raskt at dette ikke var tilfellet for hennes del. Hun opplevde virkelig den beste delen av seg selv som noe som på ingen måte var en lett tilgjengelig del av henne, men heller noe som var permanent tapt.

For at Elisabeth skulle kunne dra nytte av sitt fulle følelsesmessige og menneskelige potensial, måtte hun investere på en helt annen måte enn før. Hun innså at hun ikke på langt nær hadde gitt sin personlige vekst den oppmerksomheten hun hadde viet til sine grader og den karriereorienterte delen av henne.

Elisabeth var så lettet da hun fant ut at for å få slutt på sin følelse av tomhet og fortvilelse, så måtte hun ta vare på seg selv som et individ utover det daglige “meg” hun bodde i. Hun forstod at hun måtte konsentrere seg like mye om dette som alt annet hun hadde valgt å lykkes i.

Etter disse øyeåpnerne, var det fredelige glitrende uttrykket i Elisabeths øyne. Håpet og energien som nå fylte stemmen hennes, oppsiktsvekkende. Terapien hennes viste hvordan et rasjonelt grunnlag for vår tenkning kan gjøre at vi tar vårt personlige beste for gitt.

Elisabeth utviklet en ny forståelse av at hvis hun tok personlige ting for gitt, ville hun ikke forandre seg. I likhet med mange andre så visste hun ikke hvor viktig det er å se på sin personlige vekst som et fag, på linje med alle andre fag på skolen.

Husk at uansett alder og hva slags liv du lever, så er det viktig å se på deg selv som en student som skal utvikle meningsfull personlig inspirasjon og engasjement for livet ditt.

Tomhet, kaos, begrensende tanker og negative følelser er signaler om at det er på tide å gjøre dette personlige arbeidet. Det er ikke signaler om mangler og feil med oss, slik som vi normalt tror. Nei, det er snarere beskjed om din kapasitet for forandring. Det er ressursreaksjoner.

Unngå at inspirasjonen forsvinner. Fokusert refleksjon om deg selv i lys av ditt potensial og dine muligheter vil gi deg den inspirasjonen og det engasjementet som trengs for å bli tilfreds med deg selv, akkurat slik som Elisabeth fikk til.